Tanker i hverdagen..

Noen dager er dager jeg tenker mer enn normalt. Jeg stiller spørsmål som er vanskelige å svare på, om det i det hele tatt finnes noe logisk svar er også vanskelig å vite.
som feks hva er meningen med livet? Har vi bare kommet her får å leve eller har vi en oppgave? Å hvis vi har en oppgave, hva er min oppgave?

Tenk hvis jeg lever dette livet her uten å utføre min "oppgave", går jeg da glipp av noe?
Hvordan kan jeg i det hele tatt finne ut hva som er min oppgave, hvis det i hele tatt er slik at vi har en oppgave!?!
Men det må vel være en grunn til at vi har fått et liv her på denne planeten kaldt jorden!

Hva me all smerten og volden som er i denne verden, er det noen mening i det. Vi har ikke bare krig og sult nede i u- landene, men alle opplever smerte i hverdagen. Er denne smerten nødvenidg for at vi skal få mest mulig ut av livet? Er det "noen" som står bak denne smerten? Eller er det sjebnen?
Er det slik at noe av smerten har vi skyld i selv? Som feks anoreksia, er det den personens feil at den har fått anoreksi. Eller har det hatt andre påvirkninger, det har det selfølgelig. Men hadde vil valget?
Kunne et smil, en klem eller en liten positiv kommentar hjulpet? Kunne jeg vært til hjelp for en person, en person som egentli hadde toge "valget" om å få spiseforstyrrelse?

Tenk hvis jeg har hatt medvirkning på en lidelse hos en person. Kunne jeg unngått d!
Jeg har vært oppe i situasjoner der jeg har hatt innvirkning på lidelse til andre. Men jeg leid selv, hvis jeg hadde toge det motsatte valget i de situajsjonen hadde jeg ungått at den andre måtte lide?

Når vi må ta valg, hvordan vet vi egentli at det valget vi velger er det rette? Av og til er det enkleste ikke det beste. Noen ganger må en velge det vanskelige da en får mer tilbake. men hvordan kan en vite slik på forhånd!? Er fremtiden våres bestemt eller har vi mange fremtider som blir formet utifra hvilke valg vi tar. Da er det ganske skummelt å ta valg, hvis en ikke vet vilke utfall de ulike valgene vil ha. Hvordan kan man da velge det rette!?!?

En teori fra en vennine sa at vi mennesker liker smerte, uten at vi tenker over det påfører vi oss selv smerte. Kjenner du noen som ikke har hatt d vondt. Som er helt fornøyd med seg selv.
Hvorfor søker vi så masse, etter det "perfekte". Det "perfekte" er ulikt fra person til person, men alle setter høye kriterier til seg selv. Hvorfor kan vi ikke bare godta oss slik vi er, å ikke prøve å forandre det. Noen er fornøyd med seg selv mens andre er mindre, noen har dager der de er mer fornøyd med seg selv og andre dager mindre. Dette er vel helt menneskeligt. Men hvorfor skal det være slik!? Er vi ikke skapt til å være de vi er, og det skal være Perfekt for akkurat deg! Vi bør heller fokusere mer på de positive tingene enn de negative. Være flinkere til å gi og ta imot positive kommentarer. En kommentar kan redde et liv. Er en uenig i en kommentar bør en ta det positive til seg og kansje snu sitt eget syn.
Livet blir så mye bedre hvis en ser på det positive. Hverdagen går bedre og en får mer ut av livet. Livet blir mer betydningfult å en unngår å påta seg unnødvendig smerte.

Hverdagen, livet og fremtiden, alt dette blir påvirket av valgene vi tar! Om en velger å se på det positive eller negative i hvert valg, kommentar og situajsjon en havner i.
Ta utfordringen å prøv å vær positiv en dag. Det skader ikke. Gi og ta i mot av kommentarer, smil og klemmer. For det er nemlig personer som bryr seg om akkurat deg. Ta utfordringer som kommer opp, en vokser på dem uansett om en feiler eller ikke.
Prøv!!

Dette ble kansje litt rotete, fordi det var bare fingrene så skrev uten at jeg tenkte. Håper det kan være en tankevekker.

TA LIVET SOM DET KOMMER!